Fordeler og ulemper med papasanstoler

Papasanstoler består av en tykk, rund pute, en tallerkenlignende puteramme og kort sokkelunderlag. Rammen og sokkelen er vanligvis laget av rotting, men er noen ganger konstruert av tre eller kurv. Puten er tykk, dekket av et solid stoff og fylt med bomull. Papasanere ble først laget på 1950-tallet, men så sin største suksess på 1970-tallet.

Ved første øyekast kan du tro at papasaner var designet kun for nyhet og at de ikke kunne være komfortable, men de er avslappende for mange mennesker. Den store, sirkulære puten passer i en sammenrullet stilling, og den er tykk nok til at rammen ikke rister gjennom for å forårsake ubehag. Størrelsen på puten rommer folk i de fleste størrelser, i motsetning til noen stoler som kanskje ikke er behagelige for større mennesker. Et dobbelt papsan, også kalt en mamasan, er dobbelt så bredt.

Basen til papasan består av en stor sirkel på gulvet og en mindre sirkel øverst, forbundet med en serie vertikale støtter. Sirklene er åpne - et design som lar deg skifte plassering av rammen og puten. Hvis du vil sette deg opp, skal rammen skyves tilbake slik at den sitter utenfor midten i sokkelen. De som foretrekker å krølle seg sammen i en ball på puten, kan plassere rammen sentrert på basen for total støtte på alle sider. Pute og ramme er to separate deler, noe som betyr at puten kan trekkes av rammen og brukes som gulvpute eller ekstraseng.

Selv om rammen til en papasanstol kan være plassert, kan stabiliteten til stolen bli kompromittert som et resultat. Når du har papasanrammen plassert for å sitte, gir den utmerket støtte så lenge du ikke beveger deg mye. Å vri eller lene seg til siden kan kaste av balansen, og dermed få rammen til å tippe av sokkelen. Hvis du plasserer rammen slik at den er sentrert på basen, er stolen veldig stabil så lenge du kan komme i den. Du må klatre inn i stolen, men siden kantene er hevet rundt, kan det være vanskelig å plassere deg uten å søle på gulvet.

Når du sitter i en papasanstol, sitter du egentlig i et rede med bunnen i kavitetens hulrom og beina henger over kanten. Mange menneskers føtter berører kanskje ikke bakken. Når du sitter med bunnen så mye lavere enn beina og føttene ikke berører bakken, kan det å stå opp være en oppgave å stå opp. Du må stole på at hendene dine skyver rammen av, men å skyve for mye på den ene siden kan kaste rammen av balansen.